29 Mar 2018

TO ÅR I BOBIL

LIVET OM BORD

Davide og Sara har bodd sammen i bobil i over to år, og deres livsstil er en konsekvens av en observasjon som mange reisende gjør seg:
hva er det vi virkelig har behov for? Hva skjer dersom vi istedenfor å legge flere gjenstander i bagasjen vår begynner å redusere dem?

For Sara og Davide er bobilen det middelet som i størst grad gjenspeiler menneskers tilstand, det vil si å forflytte seg og hvile i bevegelse.

Etter flere år der de bodde i et hus, forstod de at det å komme seg ut, og leve i en bobil fikk dem til å ikke stenge seg inne på et rom.

“Her – sier de - kan du ikke isolere deg, du har ikke din egen plass, ditt eget rom. Dersom du har behov for å være litt alene, må du gå ut, og så vil naturen og menneskene du møter gi deg det du trenger. Også tidsoppfattelsen endrer seg, og man trenger for eksempel å vie mer oppmerksomhet til matlagingen, det tar lengre tid og blir et delt ritual.

Men la oss gå tilbake til det første spørsmålet, hva er kriteriet for å velge det uunnværlige og det overflødige under bobilreisene?

Sara innrømmer at det er med tiden at man innser hva som virkelig trengs. Hun bekrefter at hun har gitt bort store mengder klær og sko. Nå får hele gardero​ben hennes plass i en eske sammen med Davides klær. Hun forteller også at hun endelig har blitt “en ekte forbruker”, det vil si at hun velger å bruke skoene, for eksempel, helt til de er slitt ut. På kjøkkenet konstaterer hun at det ikke trengs mer enn én stekepanne, noe servise og én kjele, og man trenger ikke engang å ha et fullt spiskammer:

litt pasta, ris, og egg holder, og resten kjøper man når man trenger det. Plassen opptas fort av bøker, skateboard, rulleskøyter og leker.

Bobilen gir også mulighet til å enkelt endre på de innvendige rommene, og tilpasse dem behovene til de som bor der. De mener at fellesrommet, som har få avsperringer er en ressurs som stimulerer kreativiteten. Davide er kunstner, maler og musiker. Sara skriver og maler. De forteller at dette er en type liv, der stien ikke er tråkket på forhånd. Alt skal oppleves og alt blander seg sammen; de kreative aktivitetene og selve livet, består av de daglige valgene.

Naturligvis er friheten ved det å kunne besøke uventede steder viktig for dem. Davide husker entusiasmen og gleden over å oppdage svært vakre avsidesliggende områder, til og med 1700 meter over havet, på natten, og det å nyte et usedvanlig landskap og en himmel som var mer stjerneklar enn han noen gang hadde sett før.

Selv etter to år, fortsetter paret å reise og mate nysgjerrigheten kilometer etter kilometer. Deres opplevelser, som de får takket være bobilen sin, er samlet og fortalt på bloggen deres.

Og hva med dere? Ble dere inspirert av parets reiseopplevelser i bobil?

​​​​​​
 
<asp:ContentPlaceHolder id="PlaceHolderPageTitle" runat="server"/>