EN REISE TIL FARGEØYENE

EN REISE TIL FARGEØYENE

Oppdag Asorene med bobilen.

I hjertet av Atlanterhavet, mellom Europa og Amerika, ligger De asoriske øyer. Reisemålet er dermed innen alles rekkevidde, og kan besøkes med bobil. En reise mellom historie, smaker, vulkaner og en frodig natur med en viktig rolle.

I Atlantis’ spor med bobil

Asorene er kjent for sitt høytrykksområde som gir stabilt og solrikt vær til store deler av Europa. Øyene er et fascinerende og forførende reisemål for dem som liker å være ute i friluft og for bobilturister som elsker kontakt med rik natur.

Med et areal på 2 333 kvadratkilometer, strekker Asorene seg over 600 kilometer i hjertet av Atlanterhavet. Dette naturlige paradiset av mangfoldige farger og vide horisonter består av ni vulkanske øyer (her utforsker vi de fire hovedøyene), den ene ulik den andre. De byr på vakre panoramaer av fascinerende åpent hav, mørke rev, gamle krater med smaragdgrønne innsjøer, samt spaserturer i en frodig og ubesmittet natur, som minner om ekvatoriale skoger på grunn av dens kompleksitet, men som allikevel er lett å nå og utforske.

Asorene antas å være restene etter det mytiske kontinentet Atlantis, og er et reisemål både for de eventyrlystne og for familier. Dette takket være en variert territorial bakgrunn, som er tilstrekkelig begrenset til å muliggjøre en avslappende ferie om bord i bobilen, og som forener de voksnes ønske om ukjente områder med små oppdagelser og leker for de minste.

São Miguel og hovedstaden, Ponta Delgada

São Miguel er Asorenes hovedøy. Den er størst og må passeres fra Lisboa, og dette minner oss om at denne øygruppen er en selvstendig region av Portugal. Ponta Delegada er hovedstaden. Dette er en grasiøs liten by der livet går i et bedagelig tempo, akkurat slik det passer seg for dem som lever en uavhengig eksistens, langt fra Amerika og Europa.

Ponta Delegada er en by som utforskes til fots, ved å bevege seg nordover mot festningen Forte de São Bras, bygget midt på 1500-tallet for å beskytte byen mot piratangrep, men som også beskyttet portugisisk nøytralitet under Andre verdenskrig. La oss nå dra inn til midten, til den frodige parken Antonio Borges, rik på tropiske essenser som blant annet det mektige ficusgummitreet med fremspringende røtter på bakken. Atmosfæren her, med dens rytmer og farger, minner mer om et søramerikansk sted, enn et europeisk. Lave hus, tak med murstein, hvite fasader og balkonger i smijern er typisk barokkstil fra kolonitiden og er mer typisk for Amerika. Panoramautsikten langs kystgaten ender en intrikat sammenfletting av smale gater med fortau i mosaikk.

Men denne øyas rikdom, som noen sammenligner med et Sveits med havutsikt, oppdager man ved å bevege seg ut av byen. Da vil man oppdage et innland av beitemark som er delt inn av uendelige tørrmurer, samt tusenvis av hortensia som stikker opp av lavaen. Mellom en påfølgende og uavbrutt rekke av landlige hus og små landsbyer kommer man til Ribeira Grande, den lille gamle byen på nordkysten. Byen domineres av rådhuset og den store kirken Nossa Senhora da Estrella, samt en uendelig lang strand.

Oppdagelsen av øya fortsetter mot vest, gjennom dens yppige innland på opptil 580 meter ved Miradouro Vista do Rei, der blikket rettes mot området Caldeira das Sete Cidades.

Det store krateret med de bratte veggene rommer to sammenfallende innsjøer som tar navn etter fargen på deres vann: Lagoa Verde (Den grønne innsjøen) og Lagoa Azul (Den blå innsjøen).

En sti på vestsiden av vulkanen gjør det mulig å spasere ti kilometer, blant fargerik blomsterprakt av hortensia og strelitzia, med fantastisk utsikt over innsjøene og havet.
Etter vestsiden, fortsetter vi reisen fra Ponta Delgada, for å oppdage motsatt side av øya. Gå ikke glipp av et besøk til fossefallene og vannmølle-systemet i Ribeira dos Caldeiroes. Langs reisen kan dere ta pauser på de høytstående miradouro, utsiktspunktene med bord og høye murer, med utsikt over skjærgården.

Og deretter til dalen Valle di Furnas og dens innsjø. Beboelsen med samme navn ligger i svoveldamp fra den geotermiske parken, der man kan velge å ta et bad i bassengene av svovelvann eller spasere mellom kilder av mineralske vann og vide kokende krater. Lokalbefolkningen tilbereder også kokte maiskolber og en lokal rett som kalles cozido caldeiras das Furnas; en gryte av kjøtt og grønnsaker kokt i svovelkildene.

Hvaløya: Pico

Øyen preges av den majestetiske kjeglevulkanen på 2 351 meter som gir navn til øya, og som også er Portugals høyeste punkt. Selv ved en første granskning med bobilen, presenterer Pico seg som et svart, lavadekket, steinete sted som har blitt preget av vind og bølger. Dette beskriver fullt ut naturen til disse “flammefjellene, vinden og ensomheten”, slik som de ble beskrevet på 1500-tallet av en av de første portugiserne som gikk i land på øya. Den vindfulle og mindre solrike nordkysten er tørrere og mindre rik på vegetasjon og har havet som voldsomt børster over lavasteinene. Vi passerer en serie av små tettsteder av svart kalkstein, i en forsterkende kontrast til det klare lyse Atlanterhavet.
Lajido, São Roque, Santo Amaro, er ryddig og øde: her finner man fortsatt ramper for å senke harpuner for hvalfangst ned i vannet. Stedet preges nå også av tønner, kar og presser for produksjon av vin, som er stedets nye rikdom.
I Calheta de Nesquim finnes et lite museum med båter, utstyr for hvalfangst, og fotografier av de siste hvalfangerne; ansikter med grove trekk, preget av vind og slit, men høyst levende.
I Lajes, en liten trivelig by, kan man dra ut på hval- eller delfinsafari og her kan man også besøke det pittoreske museet dedisert jakten på den store hvalen, en gammel økonomisk aktivitet som nå har blitt en turistattraksjon. På kvelden avsluttes dagen på verdig vis med to boca negra fisk tilberedt av gode hender, sammen med en flaske Frei Gigante hvitvin.

Faial, klodens korsvei

På fergen fra Pico, om bord i vår bobil, er det kun en knapp halvtime som skiller oss fra øya Faial.
Til tross for øyas små dimensjoner, er Horta- hvor vi oppholder oss- en utstrakt og strukturert by, vendt mot to naturlige bukter, beskyttet av det vulkanske forberget Caldeira do Inferno. Denne posisjonen har i århundrer gjort den til et privilegert sted å legge til land, og havnen gjester seilbåter til de som kan tillate seg å seile over Atlanterhavet, fra hele Europas kyster, fra det amerikanske kontinentet og fra Karibia. Før man legger ut på havet, er det her vanlig å etterlate seg en tegning på havnens bastion, som skal bringe lykke på reisen. Denne er dermed tapetsert av tegninger, datoer og navn, bemanninger og skuter, i et sammensurium av fargede historier. Og så har vi den avslappede og kosmopolitiske Marina di Horta, med fortet Porto Pim, den antikke kafé Peter, en møteplass for sjøfarende fra hele verden og de fantastiske keramikk-dekorasjonene azulejos i kirken São Salvador.

Terceira, skatteøya

Øyen var den tredje portugiserne oppdaget, og har derav fått sitt navn. Dens hovedstad Angra do Heroismo, har blitt erklært verdensarv på grunn av den vakre og rike arkitekturen.
Beskyttet av to fort og av odden Monte Brasil, var Angra en viktig anløpshavn for trafikken av gallioner lastet med gull og verdifulle varer. Til tross for jordskjelvet i 1980, viser byen fortsatt frem pomp og prakt fra fordums tider, i et urbant lappeteppe som blander klassisk portugisisk stil med søramerikansk kolonistil.

Én dag er nødvendig å utforske dens skatter og dens atmosfærer. Treng inn i labyrinten av smale gater med fargede hus fra 1600-tallet; besøk de mange rike kirkene, spaser på turisthavnen dominert av en katedral og gå til og med en tur i parken som er rik på tropiske essenser. Dette vil gi dere et samlet blikk på denne hyggelige byen som vender mot havet. Til tider, kan man høyt oppe på en balkong nyte et ublodig tourada a corda, en type tyrefekting, der noen få dumdristige personer møter dyrene, med hyppige fall i vannet for begge parter. Men Terceira overrasker også med sitt innland, med en veksling mellom alpine landskaper og områder preget av svovel, heier og lavagrotter.
Ved å stige opp en vei mellom grantrær når vi innsjøen Lagoa do Negro og vi fortsetter mot Gruta do Natal, en lang og mørk kanal av underjordisk lava, og Furnas do Enxofre, et område med kløfter der det mellom mose og lav spruter opp dampstråler.
Til slutt må vi ikke glemme det utrolige Algar do Carvão, en vulkansk avgrunn på 90 meter som åpner seg i steinen, og som når helt ned til det rolige vannet i en underjordisk dam.
Vi avslutter dagen med en fiskesuppe servert i et stort rundt brød med den smakfulle lokale hvitvinen Terras de lava, i selskap av et hyggelig og hjelpsomt folk, som ikke lar deg føle deg fremmed på dette livskraftige og fargerike stedet.

NYTTIG INFORMASJON

Portugals turistkontor, www.visitportugal.com
Den offisielle siden til Asorenes turistinstitusjon www.visitazores.com/it;
Øyene er forbundet via havet med transport av ferger og hydrofoilbåter som styres av Atlanticoline (www.atlanticoline.pt)
For de som er glad i fjellturer: www.trails-azores.com

 
 
<asp:ContentPlaceHolder id="PlaceHolderPageTitle" runat="server"/>