GALLOCANTA

OPPDAGE TRANELAGUNEN MED BOBIL.

Spania – Gallocanta-reservatet

I det ensomme landskapet ved høydeplatået i Aragon, på tusen meters høyde, finnes et av Europas mest fantastiske naturreservater. Hver vinter blir reservatet i Gallocanta hjemmet til tusenvis av traner.

Gallocanta

    

Landsbyen Gallocanta, som er ganske lite kjent, består av en rekke hus langs hovedveien og ligger i et nesten uvirkelig landskap, med ruiner av Berrueco-slottet, som ligger på toppen av en ås: ved å forflytte deg noen få kilometer, finner du de gamle Daroca-murene, canyon ved elvene Piedra og Mesa og Piedra-klosteret. Med det livet som finnes her om vinteren på dette øde høydedraget er helt utrolig. Foran den tette forsamlingen av tusenvis og tusenvis av traner i solnedgangen kommer du til å forstå hvorfor Gallocanta-reservatet er et av de mest fantastiske naturreserveratene i Europa.

Selvfølgelig, for å kunne se dyrene i frihet og nyte utsikten er det nødvendig å følge dyrenes rytmer. I Naturreservatet i Gallocanta-lagunen kommer man for å se på tranene, slik kan man nyte dyrene i deres fulle utfoldelse. Det er i morgentimene og de siste timene med lys på dagen at luften fylles med ropene fra fuglene. Hvis dere hører dem men dere kan ikke se dem, gå ut av bobilen og titt opp på himmelen: sannsynligvis flyr de over hodene deres.

   

En formidabel trekkfugl

   

Tranen (Grus grus) er en fugl i tranefamilien. Den når over to meter i vingespenn og er enda større enn kongeørna. Den lever først og fremst på vegetabilsk kost som frø, frukt og røtter. Når den flyr skiller den seg først og fremst ut fra de mindre men lignende hegrene på grunn av halsens plassering, som er strukket rett ut i stedet for bøyd slik som hegren har den. Disse fuglene, som er trekkfugler, hekker i Nord-Afrika og Asia og i de kaldeste månedene trekker de sørover mot Nord-Afrika og Spania. Blant regionene der det finnes flest på den iberiske halvøya i vintermånedene er Estremadura og Aragona.

   

En salt innsjø

      

Innsjøen forsynes av regn og underjordisk grunnvann, og lagunen i Gallocanta klassifiseres både som brakkvann og saltvann, avhengig av tiden på året og vannivået, som kan variere med cirka to meter. Den er et eksempel på det som geologene definerer som et endorheisk bekken, det vil si lukket og uten tilløp, på grunn av sin natur er den gjenstand også for store svingninger i vannstanden: ikke sjelden i sommersesongen er det bare en skorpe av salt igjen.
Viktigheten ved innsjøen i Gallocanta ble anerkjent i 1985, det året som et jaktreservat ble opprettet og andre opprettelser ble gjennomført helt til det aktuelle beskyttede området ble lagt inn under regionale myndigheter i Aragona.

De kalde vintermånedene er de beste for å besøke området, men ikke alle er like. I november og desember kommer det og oppholder det seg meget mange traner i Gallocanta, men det er februar som tradisjonelt byr på flest besøkende: 70 000 traner i 2015 og 83 000 i 2014, i den siste uken i måneden. Selvfølgelig dreier det seg om en tid på året der utendørs aktivitet ikke er like egnet og værgudene ikke alltid er like greie. Det er vanlig å se snø her og gir landskapet en helt spesielt atmosfære.

     

Hvordan besøke reservatet?

  

For å starte lønner det seg å legge turen innom besøkssenteret (Centro de Interpretación) i Bello, landsbyen som ligger på sørsiden av lagunen. Her, langs veien cirka 20 kilometer fra Gallocanta, er senteret alltid åpent og tilbyr en liten tematisk utstilling om traner, deres trekkvaner og lagunen. Her finner du et praktisk kart med stier og utsiktspunkt, samt kikkerter som de besøkene kan benytte.

Nå, med kartet i hånden, starter vi utforskningen i bobil.
Det er nyttig å vite at det finnes små grusveier som du kan følge, også hvis det ikke regner for mye, med bobil. Du må kjøre forsiktig på disse veiene på samme måte som ved kjøring på ujevnt underlag. Hele reiseruten er merket av små grønne piler, mens hver avkjøring hvor det er forbudt å kjøre er merket med et skilt som varsler om at kun landbrukskjøretøy kan kjøre der. Fra disse delene er det lett å kunne se, i tillegg til traner, også andre interessante dyr slik som viper, avosetter, svartglenter, rødhøner, gribber, myrhauker. Det finnes også rever, rådyr og villsvin i området. Turen blir spennende også på grunn av veiene som slynger seg langs ensomme åkrer, noe som gir varierte og flotte naturopplevelser.

Når du kommer tilbake til Gallocanta, parkerer du bobilen på parkeringsplassen ved besøkssenteret. En rett liten vei går ned til et utsiktspunkt nede ved lagunebredden, med ypperlige muligheter for å se på fuglelivet, og det ideelle punktet for å kunne ta bilde av fantastiske solnedganger. Når du kommer tilbake til parkeringsplassen, kjører du ikke inn på hovedveien men du tar til venstre med en gang, med ryggen mot besøkssenteret, så fortsetter veier ned til utsiktspunktet for Los Aguanares. Ved å kjøre i utkanten av landsbyen, med lagunen på venstre side, kommer du etter en liten nedoverbakke til en stor plass med noen gamle siloer og deretter, etter et par hundre meter, til utsiktsplassen. Her er vi på nordlige enden av lagunen, og denne plassen anbefales ved soloppgang for å se på gruppene med traner som forlater vannspeilet for å fly mot jordene i nærheten. Så kjører du videre på den lille veien, mens du holder øye med de grønne pilene, kjører du opp en liten bakke som fører til toppen av bakketopp hvor Buen Acuerdo eremittklosteret ligger, en liten kirke med tilstøtende gårdsrom og steinkors: et fantastisk sted for en rast og for å beundre dalen som huser lagunen, omgitt av golde omgivelser.

Ved å kjøre mellom åkrene kommer du til Las Cuerlas, en liten landsby som ligger på vestsiden av reservatet. Vi fortsetter helt frem til utsiktspunktet La Reguera, som faktisk er et lite tårn. En rampe med trappetrinn fører opp hvor man kan se nordsiden og hjørnet av lagunen som vi akkurat har kjørt forbi. Hvis du befinner deg der oppe like før solnedgang kan du se enorme traneflokker som regelrett regner ned fra himmelen for å samle seg ved fuglenes soveplasser.

Vi er nå i Bello, hvor en kjempehøy silos har blitt omgjort til hotell. Litt lenger fremme ligger reservatets besøkssenter, som vi allerede har besøkt: dette er et ypperlig punkt for å stoppe og observere solnedgangen eller ved soloppgang da store fugleflokker flyr over området. På kanten av lagunen finnes det tre små lyse trebygninger som du må ha egen tillatelse for å kunne besøke. Dette er egne fotohytter, som er meget etterspurte hos fotointeresserte i hele Europa, derfor må de bestilles mange måneder på forhånd.

Vi fortsetter mot det siste lille hevede tårnet, Canizar utsiktspunktet. For å nå det må du forlate bobilen og gå det siste lille stykket til fots: herfra ser du hele den sørlige delen av lagunen. Tilslutt går vi grusveien på østsiden mellom Canizar og Gallocanta: de siste solstrålene og refleksene i vannet i motlys er uvurderlige og tranene flokker seg i tusentall på åkrene rundt før kveldens flyvninger.

TIPS

For å fotografere dyrene må man gjemme seg i hyttene som egnet plassert på bredden av lagunen. Det er hytter som styres av de regionale myndighetene: hyttene må bestilles minst 5 eller seks måneder på forhånd (Gobierno de Aragon, www.rednaturaldearagon.com). Hver hytte rommer maksimalt to personer som, for ikke å forstyrre faunaen, må gå inn i hyttene før soloppgang og fra igjen etter solnedgang. Tolv timer og temperaturer under null, uten å kunne gå ut av hytten, er en opplevelse for de mest motiverte av oss.

HVOR KAN DU STOPPE
For stopp kan du bruke parkeringsplassen i Centro de Interpretacion, i Gallocanta og i Bello. Hotellet Allucant di Gallocanta (tel. 0034/976/803137, www.allucant.com, info@allucant.com). Det er også et nyttig referansepunkt for logistikken for de som ønsker å besøke området: i tillegg til mange tjenester slik som restaurant, bar med gratis wi-fi, utleie av kikkerter og sykler og guidede utflukter.

NYTTIGE ADRESSER
Oficina Comarcal de Turismo en Gallocanta, Piazza San Mauricio 4, Gallocanta; tel. 0034/976/803 069, www.gallocanta.org Den nasjonale spanske turistadministrasjon, www.spain.info.

 
 
<asp:ContentPlaceHolder id="PlaceHolderPageTitle" runat="server"/>