I BOBIL, FOR Å OPPDAGE RAVENNAS FANTASTISKE MOSAIKKER

I BOBIL, FOR Å OPPDAGE RAVENNAS FANTASTISKE MOSAIKKER

La oss utforske Ravenna, en “mosaikk” av kunst og kultur, med eldgamle røtter.
Byen oppbevarer menneskehetens rikeste mosaikkarv som stammer fra det 5. til det 6. århundre, og hele åtte monumenter er ført opp på UNESCOs liste over verdensarv.
La oss sammen oppdage denne fantastiske, fascinerende og gamle italienske byen.

Ravenna er virkelig en “mosaikk” av kunst og kultur, og dens røtter går tilbake til eldgamle tider.

Åtte av byens monumenter er ført opp på UNESCOs liste over verdensarv, og her finner man menneskehetens rikeste mosaikkarv, som stammer fra det 5. til det 6. århundre.

  

Utforskningen av byen starter ved Piazza San Francesco der vi kjøper en enkelt billett for å besøke UNESCO-stedene, og vi beveger oss deretter mot kirken Basilica di San Francesco, som er fra midten av det 5. århundre.
Kirken består av tre kirkeskip, har enkle linjer, en fasade av teglstein og et kvadratisk og robust klokketårn. Slik det ofte hendte med kirker i Ravenna, har også denne blitt hevet flere ganger: det opprinnelige gulvet til basilikaen befinner seg faktisk 3,6 meter lavere enn det aktuelle gateplanet. Under hovedalteret, godt synlig gjennom et vindu, befinner krypten fra det 10. århundre seg. Dens gulv er alltid dekket av vann, men det er allikevel mulig å beundre gulvmosaikken fra den opprinnelige kirken.

Denne basilikaen, var i 1321 stedet for begravelsene til den kjente poeten Dante Alighieri, og hans lik hviler fortsatt den dag i dag i Dantes gravkammer: en tempelinspirert bygning i nyklassisk stil. På innsiden finner man en gravurne, og en basrelieff-skulptur fra 1483 av poeten, fordypet i litteratur.

Ved å følge veien Via Ginanni, kommer man til Piazza Arcivescovado, og her går vi inn i Arcivescovile-museet der vi finner utallige kunstverk fra den gamle katedralen og fra andre bygninger som nå er ødelagte. Her oppbevarer de til og med det berømte bispesetet til Massimiano, en av de største skulpturene i elfenben av alle tider, et verk av bysantinske kunstnere av det 6. århundre. Museet huser også kapellet til S. Andrea, dekorert med fantastisk mosaikk. Svært fascinerende er velvingen til vestibylen der man finner figurer av 99 arter av fugl, mellom liljer og roser på en forgylt himmel.

I samme område besøker vi dåpskapellet, Battistero degli Ortodossi. Dette er Ravennas eldste monument, og stammer fra slutten av det 4. århundre. Utsiden er av tegl og er enkel og nøktern, og er rake motsetningen til den fantastiske innsiden, rik på fremragende mosaikker. I midten finner man en åttekantet døpefont, av gresk marmor og porfyr, omgjort i 1500, som forsatt bevarer originale fragmenter.

I nærheten reiser Domskirken seg, Ravennas første katedral.
Den ble reist i det 5. århundre, og har vært underlagt mangfoldige ombygginger, inntil den i 1733 ble revet, for å bygge den nåværende bygningen, som ble ferdig i 1743. I gatekrysset mellom Via Rasponi og Via Guerrini finner man Rasponi-hagen eller De glemte urtene, et behagelig grøntområde, åpent for offentligheten. Dens mektige ringmurer demper byens støy, og skaper et fredelig område som forherliges av fargene og duftene av de dyrkede urtene, både de som er hentet fra reseptbøkene til medisinmenn, og de som brukes i middelhavskjøkkenet. Utsikten viser et fantastisk glimt av Domskirken og av dens vakre runde klokketårn.

  

    

Basilikaen San Vitale, velsignet i 548, er en av de viktigste monumentene som stammer fra tidlig kristen tid, og har blitt definert som: den reneste herlighet av bysantinsk kunst i vesten. Den østlige innflytelsen spiller her en avgjørende rolle, basilikaen er faktisk ikke delt inn i tre kirkeskip, men har en sentral kjerne av et åttekantet grunnplan, med en kuppel over, og det hele er støttet på åtte søyler og hvelvinger. Blikket fanges av de høye rommene og av mosaikkens fantastiske farger som dekker fasaden til presbyteriumet og fordypningen til apsisen. Lyset, som kommer inn gjennom vinduene i alabast, lyser stemningsfullt opp marmoren, kapitélen og mosaikken.

Ved siden av basilikaen finner man Mausoleumet til Galla Placidia, søsteren til keiser Onorio, som fikk bygget bygningen rundt midten av det 5. århundre. Det er en middels stor bygning, formet som et latinsk kors. Innsiden virker å være større enn den er, på grunn av den fantastiske bekledningen av mosaikk som strekker seg over hele den øvre delen, med en effekt av dybde, i en lavmælt og delikat atmosfære. Dette monumentet er så godt bevart at det har gjennomgått endringer i løpet av tiden.

Ved å ta Via Cavour, kommer vi til Piazza del Popolo, der det reiser seg to søyler med statuer av skytshelgenene: S. Apollinare og S. Vitale. På sidene av plassen finner vi: Rådhuset, Den venezianske bygningen (1444), Regjeringsbygningen (18. århundre) Prefekturens kontor og Klokkebygningen.

  

  

Ved å forlate Piazza del Popolo, når vi på få minutter Dåpskapellet til Arierne, et bygg ført opp rundt slutten av det 5. århundre, da Theoderik regjerte og arianismen var hoffets offisielle religion. Kuppelen er fullstendig dekket av mosaikk og på de to sirkelformede registrene finner man: en fremstilling av Jesu dåp med døperen Johannes, personifiseringen av elven Jordan og duen som representerer Den Hellige Ånd; i det ytterste registeret kan man se den tomme tronen for etimasia (et ikongrafisk tema som viser fremstillingen av den tomme tronen med Jesus sitt symbol, der betydningen viser til hans andre ankomst på jorden for dommedagen) og de tolv disiplene som tilbyr kroner.

La oss fortsette turen vår mot Via di Roma og vi vil komme til Basilica di S. Apollinare Nuovo.
Dens fasade viser en søylegang fra 1500-tallet og et sylinderformet klokketårn. Går du inn, er det nesten umulig å ikke miste pusten i et lite øyeblikk: den vakre kirken rager opp, og vi blir stående å beundre den største og flotteste mosaikk-overflaten fra oldtiden.
Innsiden av basilikaen består av tre kirkeskip, fulgt av 24 søyler av gresk marmor med korintiske kapitéler, og et takfelt fra 1611. Bekledningen av mosaikk på veggene er spektakulær: som en fantasmagorisk illustrert bok som forteller om gamle steder, myter og skikker.

  

  

Ved å følge Via di Roma finner man Teoderiks palass, en mursteinsruin der fragmenter av gulvmosaikk er bevart. Ved å gå forbi Rasi-teateret finner vi Santa Maria in Porto, med en fasade i senbarokk-stil, og byens kunstmuseum MAR som befinner seg inne i monumentssamlingen - Loggetta Lombardesca.
Her finner man kunstutstillinger, og museet har en samling av middelalderkunst og moderne kunst. Det inneholder også dokumentasjon over mosaikken samt en samling av samtidsmosaikk fra etterkrigstiden frem til i dag.

Når man utforsker byen, må man ikke glemme å besøke Basilica di S. Apollinare in Classe, som befinner seg 8 km fra Ravennas sentrum.
Den ble bygget i løpet av det første halvåret av det 6. århundre, og er en av de mest fascinerende og godt bevarte kirkene i Ravenna.
Den reiser seg isolert og majestetisk på en utstrakt grønn slette som står i kontrast til det røde i mursteinene den er bygget av. Den ble bygget av Giuliano Argentario på ordre fra erkebispen Ursicino, på en tidligere kirkegård som ble brukt mellom slutten av den 2. århundre og starten av det 3. århundre. Kirken har blitt definert som det største eksemplaret av en basilika fra tidlig kristen tid. Til tross for gravranene utført opp gjennom århundrene, har kirken bevart sin vakre opprinnelige struktur, og beundres for de nydelige flerfargede mosaikkene.
Benevnelsen “in Classe” kommer fra den antikke romerske byen “Civitas Classis” og oppstod i sammenheng med porten som keiser Augustus ønsket seg til Adriater-forsvar. Til denne byen kom, rundt slutten av det første århundret, S. Apollinare som dannet det første kristne samfunn, der han også var biskop. Ved hans død, ble han begravet i kirkegården utenfor bymurene til Classe, der Basilikaen står i dag.

Inne i kirken viser det seg tre kirkeskip delt av en dobbel rad med 24 flotte søyler, i gresk marmor preget på skrå, og med svært originale bysantinske kapitéler på toppen. Langs veggene på det midterste skipet representerer en rekke medaljer de etterfølgende biskopene i Ravenna.
Men den estetiske effekten gis av utsikten over den fantastiske apsisen og av triumfbuen, som begge er heldekket av flerfarget mosaikk av bysantinsk opprinnelse. Plassert langs sideskipene finner man 10 sarkofager av gresk marmor, brukt til å begrave Ravennas biskoper.

Vi fortsetter turen med et besøk av Teoderiks Mausoleum. Teoderiks Mausoleum er plassert utenfor det urbane området, i en park i nærheten av sentrum, og er østgoternes mest kjente gravbygning. Den ble bygget rundt år 520 av Teoderik den store, som hans fremtidige grav. Den ble ført opp i et område som på den tiden var ubebodd, i nærheten av gravplassen reservert for goterne. Konstruksjonen skiller seg ut fra annen arkitektur i Ravenna, på grunn av at den ikke er bygget i murstein, men av steinblokker. I bysantinsk tid ble den brukt som en kirke dedisert Jomfru Maria, med navnet "Santa Maria ad Farum", på grunn av nærheten til en havn.
Mausoleet består av et tikantet grunnplan, og fundamenteringen med midtre grunnplan er typisk for romanske mausoleum; den kjennetegnes av to ordener: Den første er tikantet på utsiden, med nisjer på hver side dekket av solide rundbuer, mens innsiden har et korsformet rom, av og til med gravkammeret som bestemmelsessted;

Det andre er mindre, og kan kun nås via en utvendig trapp. Også denne er tikantet på utsiden, men blir sirkelformet på nivået til frisen. Det indre rommet er rundt, med kun én buet nisje utstyrt med kors. I dag befinner karet av rød porfyr seg her, men uten den øvre platen. I dette karet befant kongens kropp seg, men restene ble fjernet under det bysantinske herredømmet.

Bygningens mest overraskende karaktertrekk er dens tak som er laget av en enorm monolitt med form som en kalott, på 10,76 meter i diameter og 3,09 i høyden, med en vekt på ca. 230 tonn.

Den ble transportert via havet, og heist opp på bygningen ved hjelp av de tolv hankene (hullene).
Hvordan de klarte å plassere monolitten på toppen på konstruksjonen er fortsatt ikke helt klart. Det finnes to mulige hypoteser: den kan ha blitt hevet opp på bygningen etterhvert som denne ble bygget, eller så kan det hende at arkitektene fikk konstruert en slags demning, et “basseng”, rundt det ferdige mausoleet og at de transporterte monolitten opp på toppen ved hjelp av en flåte.

Med dette siste besøket slutter vår tur i Ravenna.
Ravenna med sine vakre mosaikker og flotte arkitektur er utvilsomt blant de mest fascinerende byene i Italia.

  

<asp:ContentPlaceHolder id="PlaceHolderPageTitle" runat="server"/>