< Homepage
I BOBIL VED BREDDEN AV ORTASJØEN.

I BOBIL VED BREDDEN AV ORTASJØEN.

Ortasjøen er et idealt reisemål for en herlig høsthelg med bobil utenfor de vanlige reiseveiene, og kan tilby en frodig, levende bygd med gamle tradisjoner og rolig blått vann. En del av Piemonte som er uvanlig og forførende.

Ortasjøen er mye mindre omfattende, berømt og populær i forhold til de store innsjøene i Nord-Italia men en av den mest fascinerende. Det kanskje er det dype blå vannet, kanskje de myke, grønne bakkene som flankerer det, kanskje den gode følelsen av luftighet som man får da man ser det. Faktum er at denne innsjøen har en helt spesiell atmosfære som ikke forandres med tiden: rolig, flytende, innbydende.

Da er vi klare til å la oss bli erobret av de tidløse små landsbyene som omgir den, av de lyse fargene, av den klare luften og en viss følelse av åndelighet som gjennomsyrer plassene.

Nå reiser vi!

For å nå bredden av innsjøen kjører vi med bobilen langs motorveien A26 i retning mot Gravellona Toce. Vi tar avkjørselen ved Borgomanero og fortsetter på SR 229 mot Gozzano og Ortasjøen. Innsjøen ligger ca. 135 km fra Torino og 70 km fra Milano og ligger mellom provinsene Novara og Verbano, like vest for innsjøen Maggiore

Første stopp: Omega, mellom modernitet og tradisjoner.

Det viktigste sentrumet i området er Omegna, innsjøens nordligste punkt.

Det ligger langs Nigoglia, den ende strømmen fra den alpine innsjøen som strømmer nordover.

Omegna er en by med industri og håndverk, og dessuten hovedstad for husholdningsapparater. Her ble espressomaskinen oppfunnet og den første trykkokeren blev produsert her.


Vel framme i byen, parkerer vi bobilen (en rasteplass finnes på Via Caduti di Bologna) og går langs den gamle byen og dens vakre innsjø.
I sentrum som kretser rundt Piazza XXIV Aprile, er der mange gater og smug i det såkalte Quartiere Vaticano (Vatikankvarteret) som er karakteristisk. Noen hus er fra middelalderen, også arkadene hvor man en gang i tiden solgte ost fra dalene. Den antikke bruen Ponte Antico tilskrives til romertiden, men stammer faktisk fra 1400-tallet som Porta Romana, til tross for navnet, dateres tilbake til 1100-tallet og er alt som er igjen av så mange som 5 dører som førte inn til sentrum av byen på middelalderen.

Det er absolutt vert å besøke Collegiata S. Ambrogio. I denne kirken, i henhold til gammel tradisjon i Omegna var det en hedensk alter der nå kapellet Cappella del Rosario står. Bygningen fra sen-romansk epoke har en interiør som er i barokkstil og har en urne med liket av martyren San Vito, skytshelgen for Omega.

Vi fortsetter nå med bobilen og kjører sørover, mot en av “Italias vakreste landsbyer” (i henhold til den italienske Touring Club), sikkert den mest karakteristiske: Orta San Giulio.

Vi parkerer ved inngangen til landsbyen på panoramaveien og fortsetter til fots.

Andre etappen: Orta San Giulio, en uventet landsby fra middelalderen.

Orta San Giulio ligger midt i den østlige bredden av innsjøen, på halvøya Sacro Monte og den er krysset av en enkelt smal gate, som utfolder seg i flere alleer som på den ene siden klatrer opp bakken, slingrer seg eller blir avbrudd av trapper og som fra andre siden løper rett ned til sjøen og tilbyr en fortryllende utsikter som endrer seg hele tiden.

Blant disse bør du ikke gå glipp av det som du kan beundre av kommunalhaven Giardino del Municipio, som er den innledende fasen av vårt besøk. Her setter vi pris på et litt, velstelt grøntområde og et typisk eksempel på palass fra 1600- eller 1700-tallet med indre gårdsrom med arkader, elegante balkonger av smijern og elegante vinduer som veksler på en harmonisk fasade i pastellfarger. En ideell og romantisk plass for fotografier med herlig atmosfære.

Vi fortsetter på hovedveien, mellom lukkede rom hvor lyset filtreres bare litt, og vi kjører til vi ser det store torget Piazza Motta plutselig åpner seg. Torget, som bader i sol, viser seg selv for oss i all sin prakt: det er en elegant plass med utsikt over det blå vannet i innsjøen, med sine historiske palasser og den lange arkaden som er fylt med butikker og kafeer.
Et perfekt samlingssted for lokalbefolkningen og turister. Her kjemper vår oppmerksomhet mellom:
freskomaleriene på veggene på kommunalhuset Palazzo della Comunità eller “Broletto”, med sin veranda i første etasje som brukes til markedet og det elegante rommet ovenfor som ofte er brukt til konferanser og utstillinger;
den bratte brosteinsbelagte veien som fører til kirken Santa Maria Assunta;
og tilbyr en nydelig utsikt over øya San Giulio, som er dominert av den romanske arkitekturen på basilikaen med samme navn og av 1800-talls bygningen som én gang var et seminarium og nå er et kloster.

Fra torget er der små tre brygger som gir tilgang til fartøy som i noen få minutter, når øya som ligger foran. Det er en tur som vi virkelig kan anbefale.

Tredje etappen: San Giulio-øya, en oase av fred.

Hvis været er bra, vil vi nyte innsjøens klare luft og en fantastisk panoramautsikt over innsjøens banker, men fremfor alt en hyggelig tur på øya.

Etter landing på øya, vil vi se kirken Basilica di San Giulio:
den er bygd på restene av en primitiv kirke som, ifølge tradisjonen, ble grunnlagt av helgenen i 390. Det sies at dette var den hundrede og siste kirken grunnlagt av St. Julius, som fra øya Egina i Hellas, viet de siste årene av sitt liv til å evangelisere Ortasjøen. Ifølge legenden, nådde helgenen øya ved å seile på sin kappe, han befridd øya fra drager (symbol for hedenskapets nederlag) for å bygge en liten kirke dedikert til de tolv apostlene.
Kirken ble endret mange ganger i historien.

Den vakre prekestolen som er laget av lokal stein som du ser inne i kirken er fra 1100-talelt. Den anses som en av de mest interessante eksemplene på italiensk romansk kunst, som er preget av fire forskjellige kolonner, toppet av fint utskåret rekkverk.
Under middelalderen gjorde øyas strategiske posisjon at den ble et viktig forsvarssenter og hjem for en hertug fra Lombardia. Senere ble den utstyrt med et slott som tilhørte Berengario II, kong av Italia.

Fra kirken, fortsetter vi fortsette langs gaten som heter " stillhetens og meditasjonens vei" som før deg rundt øya. Den domineres av det store tidligere seminaret (grunnlagt i 1842 etter demolering av det gamle slottet) som ligger mellom små hus, som innrammer en romantisk utsikt over innsjøen.
Her lyser høstfargene i vegetasjonen og refleksene i vannet gjør miljøet avslappende, med rolighet og en viss atmosfære av åndelighet som utfyller en allerede svært imponerende plass.

Med bobil til Ortasjøen. Reise tilbake til Orta San Giulio.

Tilbake i landsbyen Orta, vi stoppe for en pause i en av kafeene eller restaurantene på Piazza Motta, her vi kan smake litt typiske spesialiteter, som "Fidighina" fra Orta, en velsmakende, krydret mortadella av svinekjøtt.

Etter en god matbit vil vi ha rett energi for å klatre opp den bratte skråningen som er lagt med steiner som fører til kirken Santa Maria Assunta.

Den har middelaldersk opprinnelse (1485) og med den karakteristiske okergule fasaden, tilbyr kirken en flott utsikt over bygda og Ortasjøen.

Stigningen er foret med gamle hus og adelspalasser som Palazzo Gemelli fra 1500-talet som er utsmykket med malerier på fasaden og på den andre siden, Palazzo Penotti Ubertini som kan beundres i all sin 1700-tals eleganse.

Når vi går ned på hovedgaten, kan vi kontrollere smugene som forgrener seg i landsbyen eller går langs innsjøen Orta San Giulio for å nyte en fantastisk solnedgang.

På denne naturlige og kulturelle plass som er virkelig fascinerende, med vill og samtidig romantisk natur, kan vi oppleve en ekte ferie. Vi kjører gjennom et landskap som er nydelig og avslappende hvor den grønne vegetasjon blander seg med det blå vannet.

Når du kjører bobilen på veien som går langs kysten, synes det virkelig lett og nydelig. En fest for øynene, sinn og hjerte, perfekt alle som søker etter avslapping langt borte fra byen.